Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) er lagt til Taraldrud og samler beredskapstroppen, bombegruppen, krise- og gisselforhandlertjenesten og politihelikoptertjenesten på ett sted. Taraldrud ligger i Nordre Follo kommune (tidligere Ski kommune), men ligger i umiddelbar nærhet til bebyggelse i tidligere Oppegård kommune og Oslo kommune med bl.a. Bjørndal og Gjersrud-Stensrud.
Senteret inneholder blant annet treningsfasiliteter som skytebaner, anlegg for trening på strid i bebygd område (SIBO), skytehus, svømmehall m.m., helikopterbase, administrasjonsbygg og parkering.
Det regulerte området dekker ca. 600 000 m2 og ligger på begge sider av E6. Bare området på vestsiden av E6 er bebygget, med en bygningsmasse på ca 35 000 m2. Det er satt en grense på tillatt bruksareal på 45 000 m2 (BRA) i reguleringsbestemmelsene.
Rammetillatelsen hadde en utnyttelsesgrad på 26 026 m2 som bruksareal (BRA) og parkeringsareal på 5 593 m2.
Prosjektet er sikkerhetsgradert, derfor er det visse detaljer som ikke tilgjengelige.
(Illustrasjon: Nordic – Office of Architecture)
Historikk
Kommunestyret i Ski begynte allerede i 2013 å jobbe for at et nasjonalt beredskapssenter og en ny nasjonal politihøyskole skulle legges til Taraldrud. Det var Taraldrud Eiendom AS og Rimfeldt Eiendom som sto bak de første skissene av hvordan et nasjonalt beredskapssenter på Taraldrud kunne prosjekteres. De fikk laget ga Norconsult i oppgave å lage rapport som heter «Nasjonalt beredskapssenter og politihøgskole. Lokaliseringsalternativ: Taraldrud, Ski kommune» og som ble ferdigstilt 09.04.2013. Det foreslåtte området var på 325,4 dekar. Det vedtatt regulerte området er nesten dobbelt så stort som dette første forslaget.
Det var imidlertid senere i 23.09.2015 at regjeringen helt utelukket Alnabru som tomt for beredskapssenteret og konsentrerte seg for Grønmo eller Taraldrud. Først 21.10.2016 ble den endelige beslutningen om å velge Taraldrud valgt.
Planarbeid
Planforslaget for Beredskapssenteret var ute til høring i perioden 11. mai til 22. juni 2017 [versjon 27.03.2018]. Det kom inn over 1.200 høringssvar. Det store antall høringsuttalelser skyldes i stor grad engasjementet som bevegelsen Stopp støyen! skapte både i Oppegård, Bjørndal i Oslo og i Ski.
Bearbeidingen av høringsuttalelsene og planforslaget skjedde sommeren 2017. Endelig forslag til reguleringsplan ble oversendt fra Justis- og beredskapssenteret 24. juli 2017. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) godkjente de reviderte planene med reguleringsbestemmelser 18. august 2017, etter å ha gjort en del endringer beskrevet i planvedtaket.
Gjennom vedtaket av den statlige reguleringsplanen er Kommunal- og moderniseringsdepartementets formelle rolle som statlig planmyndighet i saken avsluttet. Planen vil nå danne grunnlag for byggesaksbehandling i Ski kommune. Når senteret kommer i drift i 2020, vil det være Nordre Follo kommune som får ansvaret for å påse at vilkårene i reguleringsplanen følges opp.
Støy
I reguleringsbestemmelsene er det tatt inn flere bestemmelser som gjelder støy. Bl.a. følgende setning under punkt 3.5
Støy fra utendørs skytebaner skal ikke overstige verdiene som fremkommer av konsekvensutredningen vedlegg 11-2, datert 14. august 2017.
De støyutredningene det her vises til inneholder bl.a. et støysonekart som viser disse yttergrensene for skytebanene, eksplosiver og trenings-flashbang
Yttergrenser skytebaner, eksplosiver og trenings-flashbang
støysonekart som viser disse yttergrensene for skytebanene, eksplosiver og trenings-flashbang
Gul strek viser yttergrense for «gul støysone» basert på støygrensene i de nyeste nasjonale støyretningslinjene (T-1442/2016). Denne støygrensen er satt til LAFmax = 65 dB og Lden = 35 dB.
Rød strek viser yttergrense for «rød støysone» basert på støygrensene i de nyeste nasjonale støyretningslinjene (T-1442/2016). Denne støygrensen er satt til LAFmax = 75 dB og Lden = 45 dB.
Det er særlig støyen fra eksplosiver og trenings-flashbang som gjør at støysonene blir såpass store.
Støysone omtales i de nasjonale støyretningslinjene som >
rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås
gul sone er en vurderingssone, hvor bebyggelse med støyfølsom bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.
Utgangspunktet både ved planlegging av ny virksomhet og endring av eksisterende virksomhet, er at planen ikke skal føre til at eksisterende bebyggelse med støyfølsom bruksformål blir liggende innenfor det som er definert som gul eller rød sone i retningslinjen.
De gamle juridisk bindende støygrensene fastsatt i kommuneplanene var strengere, fordi de baserte seg på T-1442/2012.
Fra 2012 til 2016 er det også endret målemetode for maksimalstøy fra «Impuls» til «Fast». Dette utgjør i seg selv en forskjell på ca 5 dB.
De kommunale støygrensene er
Gul støysone: LAImax = 60 dB (tilsvarer LAFmax = 55 dB) og Lden = 30 dB
Rød støysone: LAImax = 70 dB (tilsvarer LAFmax = 65 dB) og Lden = 35 dB
De kommunale støygrensene for maksimalstøy er dermed 10 dB strengere (gul sone LAFmax = 55 dB i stedet for 65 dB) enn de som den statlige reguleringsplanen forholder seg til.
De røde og gule strekene vil derfor vært lenger ut, dersom de skulle ha vist de kommunale støygrensene fra T-1442/2012.
Den gule streken på kartet (LAFmax = 65 dB) tilsvarer omtrent rød støysone (LAImax = 70 dB/LAFmax = 65 dB) i henhold til de kommunale støysonene.
I brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, datert 18.09.2017, presiserer de at støyberegningene vil bli oppdatert i forbindelse med detaljprosjekteringen av anlegget, og deretter jevnlig som en del av miljøoppfølgingsplanen. Det vil også bli gjennomført støymålinger for å kontrollere at støynivåene er i samsvar med det som er beregnet.
Kostnader og bevilgninger
I Statsbudsjettet 2018 bevilget Stortinget 660 millioner av de 2 640 millioner som er satt som kostnadsramme.
I Statsbudsjettet 2019 ble det bevilget 865,3 millioner.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet vedtok Stortinget 4. desember 2017 følgende anmodning (vedtak 61)
Innst. 2 S Finansinnstillingen – nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2018
Meld. St. 1 (2017-2018), Innst. 2 S (2017-2018), Vedtak 61
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med byggingen av nytt beredskapssenter på Taraldrud sørge for at beboere og naboer involveres i arbeidet med tilstrekkelige støydempende tiltak.
vedtak 61 [versjon 24.03.2018]
Politiets nasjonale beredskapssenter har i følge Justis- og beredskapsministeren 09.09.2017 en kostnadsramme på 2,62 milliarder. Byggestart ble foretatt 1. mars 2018. Ferdigstillelse er planlagt slik at politiet skal kunne ta over senteret 1. september 2020. Det er bevilget 660 millioner på statsbudsjettet i 2018 for å starte byggingen av beredskapssenteret. Skanska er valgt som totalentreprenør. Nordic Arkitekter og COWI bidrar på rådgiversiden, mens prosjektgruppen består av Justis- og beredskapsdepartementet, Metier OEC og ÅF Advansia.
Mer informasjon finnes på sidene til Justis- og beredskapsdepartementet https://nettsteder.regjeringen.no/beredskapssenter/ [versjon 27.03.2018]
Byggefase
Ski kommune vedtok en rammetillatelse og midlertidig dispensasjon for supplerende geoteknisk kartlegging 11.12.2017.
Byggetiden er delt inn i fem hovedfaser:
- Hogst, rigg og grunnarbeid VA (igangsettingstillatelse 19.02.2018)
- Fundamentering av byggene og bunnledninger (igangsettingstillatelse 22.06.2018)
- Råbygg, takkonstruksjon og fasader
- Innredning og tekniske fag
- Resterende arbeider (igangsettingstillatelse 05.11.2018)
Totalentreprenøren Skanska opprettet en egen informasjonsside for å informere om arbeidet https://beredskapssenterblogg.skanska.no/. [versjon 27.03.2018]
Det var mulig å melde seg på en postliste for å få e-postvarsel ved nye meldinger.
Sprengningsarbeid ble varslet på egen side med mulighet for SMS-varsling http://www.nabovarsling.no/pnb-taraldrud [versjon 23.03.2018]
Ferdigstillelse
Anleggsstarten var 01.04.2018. Statsminister Erna Solberg la ned grunnsteinen 21.08.2018
Senteret har vært i operativ drift siden 15.12.2020.
Det hadde en kostnad på 2,5 milliarder kroner (2015-kroner).
Drift
Det er Politiets Fellestjenester (PFT) som har ansvaret for forvaltning, teknisk drift og service av PNB, men det var ikke bestemt da prosjektet ble vedtatt.
Normal prosedyre i statlige byggeprosjekter er at driftsmodellen avklares i forprosjektfasen. Også de økonomiske sidene av driftsmodellen skulle vært avklart før oppstart av byggeprosjektet, jf. instruks om bygge- og leiesaker pkt. 4.4, siste avsnitt: «Ved fremleggelse av forslag om startbevilgning for alle byggeprosjekter utenfor husleieordningen skal det i tillegg redegjøres for årlige utgifter til verdibevarende vedlikehold og tilfredsstillende drift.»
I brev 27.06.2019 skriver Justis- og beredskapsdepartementet at de ikke vil velge driftsmodell før etter ferdigstillelse og driftsetting av senteret, på grrunn av risiko for forsinkelser av prosjektet.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i brev 14.01.2019 kritisert Justis- og beredskapsdepartementet for at instruks ikke er blitt fulgt. Stortinget har dermed ikke blitt forelagt de driftsmessige og økonomiske sidene før de bevilget penger til senteret i desember 2017.